Mitt møte med det "alternative" Norge. Del II.

("Gå og legg deg igjen. Verden er minst like dum som i går!")

"Den dumme kjenner ingen tvil, men seirer med et fjollet smil." - Arnulf Øverland.


For litt over ett halvt år siden skrev jeg om mine opplevelser i møte med det "alternative" Norge. Ett møte som best kan sammenlignes med en sorgprosess. En sorgprosess (hvis du ikke var klar over det), består av 5 stadier:

1) Sjokk. (Sto det virkelig så dårlig til?)
2) Fornektelse. (Neida. Det er sikkert bare en ekkel drøm.)
3) Sinne. (Faen svarte innerst inne i vrengte sortsvidde helvete, er det mulig?!)
4) Forhandling. (Kjære Darwin, gi disse stakkars menneskene et fnugg av selvinnsikt, så skal jeg hedre ditt navn til min død!)
5) Aksept. (Ok. Jeg gir opp. Norge er en nasjon for de virkelig kørka!) 

Om det har blitt bedre? For å si det slik: Den skremmende konspiratoriske suppa av personangrep, pseudovitenskap, bruk av mobbekortet i tide og utide og ikke minst blokkering/utestenging av alle som måtte finne på å være uenige med "krystall-chakra-suppehue-lysarbeider-duste-balletten", virker nå som "the good old days."

(Hvis noen har skrevet det MÅ det jo være sant. Dumt? Neida! "Alternativt.")

Alternativ Norges korstog mot alt som heter sunn fornuft har ikke bare fortsatt, det har eskalert.

Og det som blir så utrolig tragikomisk er selvfølgelig dette:
Hvis denne tanketomme zombiehæren av "lysarbeidere" hadde lagt ned en promille av den energien de bruker på å angripe sine meningsmotstandere, spre drit og konspiratorisk ræl, og i stedet f.eks. sette seg bittelitte grann inn i grunnleggende vitenskapelig metodikk, så hadde de faktisk vært ganske opplyste mennesker nå. Da hadde vi neppe opplevd at autistiske barn blir utsatt for kjemiske blekemidler i rumpa. (Nei, det er ikke en spøk. Det hadde jo i så fall vært en utrolig dårlig en?) Joda. Alternativ Norge "still has it". Den enestående evnen til å gi meg hjernevondt etter gjentatte panneklask. Jeg har rett og slett endt opp med å føle meg som "Cypher" i "The Matrix". "Why, oh why didn't I take the blue pill ?!" 

(Alternativbransjens drømmepasient...?)

"If stupidity got us into this mess, then why can't it get us out?" - Will Rogers.


Det er urettferdig å stemple et helt segment av befolkningen på grunnlag av handlingene og utsagnene til en svært forvirret gjeng med reservehjerner. Å si at alle i "Alternativ Norge" er potensielle konspiidioter som bare venter i spenning på dagen hvor de kan pælme sin sunne fornuft i søpla, er en grov overforenkling og en stigmatisering som er uverdig. Likevel er det en indikasjon på en ukultur som har fått lov å spre seg. En ukultur med utgangspunkt i behovet for å ikke stille et eneste kritisk spørsmål om det som bedrives har noe hold i seg. For reaksjonene som har kommet på enkle kritiske spørsmål til denne verdenen... Det kan være nesten umulig å tro innimellom at dette dreier seg om voksne mennesker.

(Patetisk åpenbart, eller åpenbart patetisk?)

Alternativ Norge har tydeligvis liten erfaring når det kommer til det å takle at det kan finnes kritiske røster til det som serveres som en udiskutabel sannhet, noe "diskusjonene" med denne gjengen bærer et altfor tydelig preg av. "Et solid angrep er det beste forsvar" er tydeligvis mantraet, og greit nok det. Bare to ting...

1) Et forsvar mot hva da? Spørsmål?
2) Å skyte blindt i så mange retninger som mulig, i et slags desperat håp om å treffe noe er ikke et spesiellt effektivt eller intelligent forsvar mot noe som helst. 


Men det brukes fortsatt som en slags forvirret "krigstaktikk". Og krigsretorikk har det ikke skortet på. Tvert imot. Og personangrep? Trenger du virkelig spørre? Og dette fra en gjeng som remjer om "lys og kjærlighet" til det punktet hvor det blir så kvalmende søtt at du får tannpine? Og dette har vært en rød tråd helt siden jeg stiftet mitt noget perifere bekjentskap med dette lett forvirrede segmentet i vårt mangfoldige samfunn. Panikken som oppstår når argumentene tryner. Følelsen av å kunne stille klokka etter hvor lang tid det tar før retorikken blir personrettet.


Skrell bort alle flosklene og skjær inn til benet, så er det oppsiktsvekkende tomt. Og ikke minst forutsigbart. For det er der den virkelige selvmotsigelsen ligger. Det er ikke "alternativt". Det er heller ikke særlig originalt. Enten er det personangrep, ellers er det sutring om mobbing og "heksejakt". Det er barn som utagerer på nivå med fireåringer som kaller deg en "bæsj". Og greia er kanskje at man ikke skal diskutere med barn på barns premisser?

(Mike Adams, starring in "Dude... Where's my brain ?!")

"But the dog-rabies vaccine imposition is the latest... Rabies! When it has been shown conclusively that there is no such thing as rabies!"   - "Vakttårnet", 1.Januar, 1923, side 214. 




Det blir nesten umulig å omtale "alternativ Norge" uten å komme inn på vaksinemotstandere. Akkurat som angst og depresjon så går de hånd i hånd, rett mot galskapens og vanviddets vidunderlige univers. Og akkurat som alternativ Norge forøvrig, de liker ikke å bli motsagt. Det skal nevnes at dette er en grov overforenkling. Det finnes helt sikkert alternativt tenkende mennesker som likevel har nok vett til å vaksinere seg, problemet er at det er ikke de som lager mest støy. "Tomme tønner ramler mest" har vel sjelden passet så bra. Det skrikes og protesteres, samtidig som det ikke dokumenteres. Faktisk er vel volumet omvendt proporsjonalt med dokumentasjonen. Men det er jo ikke det største problemet der i gården. Hvis noen er frekke nok til å være uenige er det jo tross alt bare å blokkere. Gjerne med totalt umotiverte og udokumenterte beskyldninger mot person, bare for å være sikker.

(Noble intensjoner...)

(... er så innmari lett på papiret...)

Se for deg Egil "Drillo" Olsen på sidelinja under en landskamp i fotball. En spiller fra motstanderlaget løper mot midtbanen med ballen i bena. "Drillo" reiser seg fra sin plass på benken.
"Ta mannen, ikke ballen!" brøler "Drillo" så det ljomer.
Det blir vanskelig å forestille seg, ikke sant? Vel, det er kanskje greit at alternativ Norge ikke stiller med eget fotball lag, eller hva?





"Joda. Jeg spiller ving på "Syngebollekameratene United". Det er dritfett. Hver gang jeg får et gult kort beskylder jeg dommeren for å være undercoveragent i en NWO-konspirasjon. Om det føles uredelig? Næh... Vi vinner jævlig mange kamper... Som regel på walk-over... Av en eller annen grunn er det ingen som vil spille mot oss..." 

Og det er vel den eneste måten jeg kan oppsummere denne avarten av "alternativt tenkende" mennesker på. Kronisk uredelige drittsekker som enten blokkerer sine meningsmotsandere, eller stikker av når de ikke har den muligheten. 

("HIV-testen kommer i morra... Vi krysser fingrene!")

Likevel, når alt kommer til alt er det et par ting antivakserne ikke kan vri seg unna...

- Vaksiner beskytter mot alvorlige sykdommer. Meslinger er langt fra en "harmløs transformerende barnesykdom."

- Vaksiner beskytter andre mot alvorlige sykdommer også. Det er en solidarisk handling å vaksinere seg.

- På tross av alt tompratet om den "viktige kampen de kjemper", og hvor enorm gjennomslagskraft de har er faktisk vaksinedekningen i Norge svært høy.

- Og sist men ikke minst; Vaksinemotstanderne kan ikke dokumentere en dritt. Hadde de kunnet det hadde ikke alle personangrepene og den meningsløse støyen vært nødvendig. Alt de kan er å spille på følelser og frykt. Og når sunn fornuft har knust den taktikken står de ribbet tilbake. Kun bevæpnet med tomme floskler, litt furtete støy, og ikke minst; Gud vet hvor mange liter Sølvvann.

Og når det kommer til å spille på følelser... En meget god venninne av meg, som har en autistisk datter (som har alle småbarnsvaksinene sine) kom en gang med følgende hjertesukk:

"Jeg vet godt at disse anti-vaksine folka er fulle av dritt, men likevel... Når de hyler om autisme kjenner jeg at det stikker litt innvendig. Jeg føler at de beskylder meg for at datteren min er som hun er. Og i mine øyne er hun det vakreste, mest perfekte i hele verden." 

Koselig, ikke sant? Ingenting er som alternative lysarbeidere som legger sten til byrden hos mennesker som har det mer enn tøft nok fra før. Men det er selvfølgelig ikke trakassering eller hets. Det er vel "alternativ omsorg"...?

("Jeg føler at ditt barn ble født uten... klær!")

"Det blir vanskeligere og vanskeligere å være klovn, slik som folk er nå til dags." - Storm P.  


Joda, mye har forandret seg i det som kan kalles "alternativt" i Norge. Dessverre er den forandringen stort sett kosmetisk og kommersiell. Stikkordene for meg er frykt, emosjonell umodenhet og ikke minst kognitiv dissonans.
(Kort forklart; Hvis du har investert mye tid og energi på noe som enten er skadelig, eller ikke har noe som helst positivt eller matnyttig for seg, vil du kjempe hardere og hardere, basert på hvor mye tid og energi du har investert. Ett eksempel er kvinner som blir i forhold hvor de blir mishandlet. Selv om de vet at det er skadelig, er det vanskelig å slippe taket. Det er tross alt noe de har investert av seg selv i.)

Frykten slår likevel meg som noe av det mest åpenbare. Frykten for virkeligheten. Frykten for at "dette er alt". I mangelen på mirakler og eventyr, så skapes det imaginære liksommirakler. Ren eskapisme. Og det er for meg noe av det som alltid har vært så trist i slike miljøer. Behovet for å skape en fantastisk virkelighet blir så omfattende, at du fullstendig går glipp av hvor fantastisk virkeligheten faktisk er. Og det er en mekanisme som er forståelig hos barn og tenåringer, men en viktig del av det å vokse opp må da vel være å omfavne virkeligheten?

("And get a haircut!")

Virkeligheten kan være både hard og brutal den, men den kan også være fantastisk, vidunderlig og ikke minst mirakuløs. Og gjett hva? Den blir ikke mindre virkelig uansett hvor mye du misliker og fornekter den. (Virkeligheten driter ganske glatt i dine nykker og innfall...) Og tingen med fornektelse... Hvis du først starter på den veien, da er du på god vei på huet og ræva inn i en verden hvor smaken i munnen blir ganske klam og ekkel etterhvert. Men for all del. Det er bare å investere nok tid og energi det, så slår den kognitive dissonansen inn. Og gratulerer. Når den har tatt over, da har du blitt en vaskeekte fanatiker. Hurra. Hvis det er en ting verden trenger er det flere fanatikere.

(Og jeg holder pusten helt til det er sant! Så det så!) 

Og det er kanskje det som har skremt meg mest i mitt møte med det "alternative" Norge. Fanatismen. Det blinde hatet. Den enestående evnen til å dra ned rullgardina og gå rett i angrep, gjerne før du har sjekka hva det egentlig er du angriper. Blind fanatisme fører derimot med seg en bivirkning. (Sorry alternativnorge. Jeg vet hvor glade dere er i å skryte av at dere tilbyr "naturlige alternativer, 100% uten bivirkninger". Og btw: Bullshit!) Blind fanatisme= Frekkhetens nådegave. Blind fanatisme fritar deg nemlig for alt som heter omtanke. Sympati? Empati? Glem det. Den forsvant da den kognitive dissonansen slo inn. Ekte lysarbeidere har ikke tid til sånt sludder. Man har da lys og kjærlighet å spre!

("Om det er noen trøst så er jeg veldig åndelig...")

Og for å bli litt anekdotisk. En god venn opplevde nylig en "lysarbeider" som er på karmakjøret. Teorien om at barn med medfødte lidelser "har valgt det selv". Min venn har en sønn som er født hørelshemmet, og dette er ifølge denne "lysarbeideren" noe guttungen har "valgt selv". Og som min venn så vakkert sa det:

"Jeg føler meg truffet av det N.N. skrev. i hans tråd om karma og at barn velger å få utfordringer før de  er født. Jeg har en sønn som er hørselshemmet. Og min sønn er perfekt akkurat som han er, og vi vet at han ikke "tok et valg". Men takket være moderne vitenskap så slår han på lyden på mandag". 

Og det jeg ikke skjønner er dette: Hvorfor skal mennesker utsettes for slike unødvendige tillegsbelastninger fra "lysarbeiderne"? Ord sårer. Uansett hvor langt ute på viddene disse blinde, virkelighetsfornektende idiotene er, det er alltid noen som blir rammet av idioti. Og rasjonaliser det til krampa tar deg, Bortforklar og fossro så mye du vil. Det fritar deg ikke fra det faktum at alt du har oppnådd er å såre mennesker. Noe som er en direkte bivirkning av fanatikerens frekke nådegave. "Alternativt"? Fanatisme er noe av det mest uoriginale og fantasiløse som finnes. Det er oppbrukt. Beklager, men hvis du tror det gjør deg "fri" og "alternativ" er det på tide å dra huet ut av ræva. Alt du gjør er å gulpe opp gammel drit som de fleste har snudd ryggen til for lenge siden. Det kalles "utvikling".

("You want fries to go with that?")

"I know a lot of people without brains who do an awful lot of talking". - The Scarecrow, "The Wizard of Oz". 


Så et halvt år senere, hva har jeg egentlig lært om det "alternative" Norge? Har jeg blitt noe klokere? Er jeg nærmere en forståelse av hvorfor virkeligheten tydeligvis må omformes etter nykkene til en gjeng med unger som durer videre i chakratåka med en fanatisk glød det er lenge siden verden har sett? Vel, det er med alternativ Norge som med homeopatien; Det inneholder ingenting. Det er tomt. "Alternativt"? Joda, flosklene er svulstige og pompøse nok de, men når alt kommer til alt og den slemme virkeligheten kaster sitt ondskapsfulle lys over all svadaen; Intellektuell bankerott.

("Jeg gikk tom for argumenter, skjønner du...")

Og som vi alle burde vite; Når vettet går ut, kommer flosklene ramlende. Og når det ikke funker angrip personen. Eller rop "mobbing". Eller "heksejakt" for den saks skyld. (Det finnes sikkert noen som vil gi deg litt sårt tiltrengt sympati da. Selv om det er noe som "alternativ" Norge utviser skremmende lite av!)

Men jeg burde kanskje utvise litt mer forståelse her. Vi snakker tross alt om barn. Godt voksne barn riktignok, men likefullt barn. Barn som mangler grenser. Og resultatet? Et totalt fravær av fornuft og anstendighet. Når du befinner deg i ett miljø som ikke stopper opp og reflekterer over hva som blir servert, sjekker om alle flosklene har et fnugg av substans er det nemlig nøyaktig det samme som å oppdra et barn totalt uten grenser. Det er ingen motstand, ingen friksjon. Og resultatet? Alt sklir ut. Når ingenting etterprøves kan du nemlig overbevise deg selv om hva som helst.

(Asok er en ordentlig kjip liten reduksjonist...)

1800-talls komponistene Gilbert og Sullivan jobbet sammen i mange år. Sammen skapte de musikalske kunststykker som lever videre den dag i dag.

Hvorfor jeg nevner disse to? Gilbert og Sullivan tålte ikke trynet på hverandre. De orket ikke å oppholde seg i samme rom når de skrev engang. Når Gilbert (som skrev tekstene) leverte fra seg en tekst, kastet Sullivan seg over den med et MEGET kritisk blikk, og vise versa. De kritiserte, dissikerte og kvalitetskontrollerte hverandres arbeid med argusøyne. Og resultatet taler for seg. En musikalsk arv som er udødelig. De respekterte hverandre nemlig nok til å skjønne at denne kritiske prosessen ikke var verken "mobbing" eller "heksejakt". Det handlet hele tiden om å oppnå et så bra resultat som mulig. Hvis dette hadde vært to bestevenner som hadde vært enige i absolutt alt, hadde en slik kvalitetskontroll vært umulig.

(Whole Lotta Shakin' Goin' On !) 

Høres denne prosessen kjent ut? Det er det samme grunnprinsippet som danner det vi kaller moderne vitenskap. Hvis du har en teori du vil bevise, da bør du være forberedt på å få den revet i fillebiter. De teoriene som rives i filler og fortsatt holder vann er nemlig de teoriene som overlever. Og nei, det er ikke "mobbing". Det handler ikke om å få forskeren til å føle seg uvel, men å finne ut om forskeren har funnet noe det er hold i. Det er en prosess som skal skille klinten fra hveten. Snørr fra bart. Det er sunn rasjonalitet. Og det er dette som har vært fraværende i "Alternativ" Norge alt for lenge. Forståelsen av at etterprøving av hva en påstand faktisk inneholder ikke er mobbing. Og resultatet av en slik ukultur? Med det hylekoret som denne gjengen har satt i gang, trenger du virkelig å spørre?

Jeg kan (hvis jeg legger godviljen til) ikke forstå annet enn dette: Det "alternative Norge" finnes ikke "alternativt". De er innmari glade i å stemple alle som ikke ser virkeligheten gjennom like dårlige briller som en "saueflokk", men drar ned rullgardina og vræler "mobbing" i det øyeblikket noen etterlyser litt substans. Det er ikke originalt eller nyskapende i det hele tatt. Småunger i sandkasser har bedrevet slik "diskusjonskunst" i mange år. Og det fine med småunger er jo tross alt at de vokser opp. Og hvis ikke? Da står "Alternativ Norge" klar med åpne vidåpne chakraer, ristevann og magiske krystaller. Kiss your brains goodbye, shuggah... You're one of us now...

(F9z!)