fredag 23. mars 2012

Jesus and me.


"Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden."

Hyggelig å hilse på deg Alfa. Jeg heter Marius, og selv om vi aldri har møttes personlig, har jeg blitt tuta ørene full av historier om deg fra jeg var ganske liten. Historier om 5 fisker og ett brød, spasering på vann (Visstnok uten skøyter!), vann som ble gjort til vin (Med all respekt å melde, det klarte fattern og. Riktignok med litt gjær og skit..), og masse annet. Min personlige favoritt bortsett fra når du døde bare for å stå opp igjen, må nok være ankomsten. I beste Egon Olsen tradisjon, Gud hadde en plan.

"Jeg tar meg en tur til Jorda. Om ikke annet for å rense menneskeheten fra all synd. Å dra dit personlig blir litt for mye stress, så jeg sender sønnen min (som også er meg, og en flyktig dude vi kaller "den hellige ånd"). Forvirrende? Det blir bedre. Min sønn (som også er meg) entrer Jorda via livmora til ei palestinsk jomfru som til sitt store sjokk vil oppdage at hun er gravid. Siden hun ikke har "done the horisontal mambo" med forloveden, vil det kanskje bli noen sårede følelser underveis, men.. We'll cross that brigde when we get there.. Dette blir det kuleste stuntet jeg noen gang har utført siden jeg drepte alle de førstefødte i Egypt, eller den gangen jeg nesten klarte å overbevise Abraham om at han skulle ofre sønnen sin bare fordi jeg ba han om det. Det blikket han ga meg når jeg i siste sekund sa "Kødda!"... Priceless.."

Som du kanskje skjønner Alfa, eller om du foretrekker det, Jesus... Jeg sliter litt med å godta logikken bak denne planen. Det hele virker litt... Vel... Unødvendig. Herren vår Gud er ifølge den derre boka som er skrevet om deg/han "allmektig". Han har skapt oss. Universet. Og den eneste måten han kunne fri oss fra synd på var å bli født, vandre rundt og slenge med kjeften for så å bli henrettet? Var virkelig dette den beste ideen du kunne komme opp med? Hva med å bare la ditt åsyn lyse ned på oss og si noe sånt som tja... "Øyh! Slutt med all den derre jævla syndinga! 10 bud folkens! Alt jeg ber om er at dere følger dem! Burde jo være grei skuring, eller hur?!?" At Guds veier er uransakelige er en ting, men dette grenser mer mot "tilbakestående". Det er slikt tull som gjør at det stadig blir født ateister. Greit at du er allmektig, men det er likevel helt greit å bruke huet.


"Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord."

Joda, lærdommen fra Søndagsskolen sitter den. Og med tanke på at vi kun gikk dit fordi at vi fikk en eske rosiner for oppmøte, så er det ikke det så verst. Vi lærte at det å prate med Gud er kompliserte greier. Det kalles "bønn". Det er makt i de foldede hender, og bønn dukker opp på de rareste steder. Soldater i krig ber. Og allerede her tryner logikken. Bibelen lærer oss at alle mennesker er like i Guds øyne. Og hvis du som soldat i en krig ber, kan du nok føle deg sikker på at motparten gjør det samme. For det første: Gud vil (siden dere alle er like) ikke velge parti. For det andre: Skal virkelig den tapende part gå ut fra at Gud rett og slett ikke liker dem? Er det ikke en synd i seg selv å be Gud om å velge en favoritt? Og sist men ikke minst: Hvis vi ikke hadde gått til krig i utgangspunktet (noe jeg er temmelig sikker på at Jesus hadde støttet), så hadde dere sluppet denne filosofiske selvmotsigelsen. Bare av nysgjerrighet Jesus: Hvordan føles det egentlig at så mange tilbakestående idioter skryter på seg å snakke på dine vegne, med din velsignelse og autoritet? Det må jo svi litt at du lot deg selv korsfeste (Au!) bare for at ingen skulle kunne klare å bli enige om hva du egentlig sa? Å snakke i ligninger må vel i etterpåklokskapens ånd kunne betegnes som en liten tabbe? Jesus, gamle bardun... Greia med kommunikasjon er at du har en avsender og en mottaker. Og som avsender har du et ansvar for å gjøre budskapet ditt så forståelig som mulig. Og etter 2000 år med religiøse motstninger, korstog, inkvisisjoner etc. etc. så tar jeg vel ikke hardt i når jeg påpeker at du kanskje bomma litt på det med tydelig presentasjon? Rema 1000 hadde rett. Det enkle er ofte det beste. Slipper misforståelser gjør du og. Are we learning yet..? Men ikke fortvil, Jesus. Hvis du sliter med kommunikasjonsbeherskelse kan du jo sikkert bare be om hjelp. "Be hvem da, braniac?!" Sorry Jesus. My bad.


"Through me the way to the woeful city. Through me the way to eternal pain. Through me the way among the lost people. Justice moved my Maker on high. Divine power made me and supreme Wisdom and primal Love: Before me nothing was created but eternal things, and I endure eternally. Abandon every hope ye that enter." -Dante Alighieri.

Da jeg var ganske ung trodde jeg alltid av en eller annen grunn at Satan var Guds onde tvilling. Etter hvert skulle jeg få lære at så lett var det ikke. Dette er ikke "Star Trek" kan skjønne, det er Bibelen! Så vidt jeg skjønte etter hvert kan Satan oppsummeres slik:

"En gang for lenge, lenge siden, hadde englene i himmelen en helt vanlig dag på jobben. En av englene, Lucifer var en gretten misfornøyd skrue som kjeda seg. Han syntes rett og slett at han hadde en drittjobb. Himmelen er nemlig et sted for folk som liker å gjøre himmelting. Snakke med Gud, vanne potteplanter og denslags. Dette syntes Lucifer var bånn i bøtta, og gjorde opprør. Et opprør som mislyktes etter alle kunstens regler. Lucifer ble tuppa på huet og ræva ut, og opprettet "Helvete". Et sted hvor alle som ikke trodde på Gud kunne tilbringe evigheten."

Er det noe jeg har misforstått? Uansett hva man måtte synes om Gud, dæven for en sluttpakke! Sorry Gud, men det blir ikke lederstilling i NHO med en slik personalpolitikk. Du vurderte aldri en gullklokke? Men hva vet vel jeg... Guds veier er virkelig uransakelige... Uansett, Lucifer slo seg ned i "Helvete", skiftet navn til "Satan" (Enklere å stave?), og begynte å lokke oss stakkars lettlurte mennesker ut i fortapelsen. Av en eller annen grunn ramler ordet "overflødighetshorn" ned i hodet på meg... Nuvel. Satan får stadig skylda for mye rart. Da jeg vokste opp fikk han skylda for musikkindustrien. Nå skal det sies at jeg vokste opp på 80-tallet, så jeg er fortsatt litt usikker. Har alltid hatt en mistanke om at han hadde en finger med i dannelsen av Bobbysocks... Det virker innimellom som at hvis du ikke liker tanken på å ta ansvar for noe som helst kan det være greit å ha en liten satan å legge skylda på, men igjen... Hva vet vel jeg?

"Det finnes bare ett slags hat: Menneskets hat mot seg selv." -Hans Børli.

Jeg ble etterhvert forklart at Satan var et symbol på menneskers iboende ondskap, at det ikke var en person jeg skulle ta bokstavelig. Jesus, Jesus, Jesus... Så var det dette med tydelighet igjen. Hvis Satan ikke er en person jeg skal ta bokstavelig, hvorfor forklarte du ikke det tydeligere? Er du klar over hvor mange mareritt jeg hadde om Satan som liten? Satan, Julenissen og Dodraugen. Mine 3 store skapmonstre da jeg vokste opp. Senere får jeg vite at ett av dem bare var et resultat av ullen kommunikasjon? Liten headsup: Skulle du noen gang planlegge en oppfølger til Bibelen, gjør slikt litt mere lettfattelig. Du vil spare mange barn for fullstendig unødvendige traumer.

Og mens vi er inne på det... Satan veddet med Gud engang at han skulle få Herrens mest trofaste tjener Job til å miste troa. Gud mente at Job kom til å forbli trofast, og long story short... It was on. Satan plaget Job til det helt vanvittige, mens Gud sto og så på. Job på sin side forble trofast mot vår herre. Jesus da... Å behandle fansen på den måten der... Skam deg. Og hva var unnskyldningen din? "Satan utfordra meg! Kan jo ikke la Satan dure rundt og tro jeg er feig?!" Forklar meg en ting... Er ikke det litt vel smålig, barnslig og direkte patetisk oppførsel fra en som er allmektig..? Eller er dette "uransakeligheten" som så mange prester er så glade i? Gult kort for ufin behandling av fansen, Jesus.... Og Job: Det hadde vært helt straight å be vår Herre ta seg en bolle etter å ha blitt behandla på den måten der. Venner gjør ikke slikt mot hverandre. Såpass burde du ærlig talt ha skjønt. Idiot.


"For Herren er en dag som tusen år og tusen år som en dag."


En ting jeg aldri skjønte med deg Jesus var dette: Du er deg selv, din far og den hellige ånd. Du er av natur ufeilbarlig og allmektig. Du er overalt på engang, ser alt og vet alt. Med andre ord; Verdens smarteste menneske vil være mindre betydningsfullt for deg enn klodens smarteste kakerlakk vil være for meg. Likevel har jeg alltid blitt advart mot å "misbruke Herrens navn". Igjen sliter jeg litt med logikken. Er virkelig Alfa og Omega-Jesus så nærtagen? Går jeg rundt og bekymrer meg om at kakerlakker misbruker navnet mitt? For å være helt ærlig; Hadde verdens kakerlakker tatt seg bryet med å misbruke navnet mitt i hytt og gevær tror jeg faktisk at jeg hadde følt meg en smule beæret. Jeg er litt sær sånn. Det kalles visstnok å ha en sans for humor.

"It always felt so strange to me.. Angry men telling me that God would get angry.. I could never understand why God wouldn't have a sense of humor."- Terry Gilliam.

Som om jeg skulle sagt det selv. Hvordan er det mulig Jesus, at skaperen av Nebbdyret ikke har en sans for humor? Er det virkelig mulig at du ikke trakk litt på smilebåndet da du kom på ideen om blåsefisken? Med alle de snåle konstruksjonene du ifølge en bok har gitt verden, skal vi virkelig tro at du er en gretten, smålig og nærtagen subb som blir forbanna for at vi vitser litt om deg nå og da? Vel, ifølge av noen av fansen din så skal vi visst det. Ikke bare skal vi tro det, vi skal straffes og sendes til evig fortapelse for det. Igjen... Jeg får ikke dette til å stemme med han derre langhåra snekkerlærlingen jeg ble fortalt om på Søndagsskolen. Han var da såvidt jeg kan huske ganske kul. Og litt av en showman. Faen heller Jesus, vann til vin... En genistrek! Si hva du vil, men du avslørte deg selv som en entertainer i verdensklasse der. Og den påfølgende festen... "Jesus invitere te fæst, karra! Åpen bar å greia!" Søren ikke rart Kristendommen tok av. Og likevel sitter det sinna menn og kvinner rundt om i verden og breker om "blasfemi"... Mellom oss gutta Jesus... De har virkelig bomma, ikke sant?


"Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger; Han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld."

Der er Jesus som jeg lærte han å kjenne. Alt jeg trengte å gjøre var å legge livet mitt i hans hender, så skulle det gå meg bra her i livet. Greit nok det. Men kjære Jesus, med all respekt å melde... Det blir for enkelt. Hvis du ordner alt for meg, hvordan skal jeg da kunne lære noe? Det er her at våre veier skiller lag er jeg redd. Jeg går på trynet støtt og stadig. Og reiser meg igjen. Det er på denne litt tilbakestående måten jeg lærer. Det blir for meg umulig å vokse og utvikle meg hvis du hele tiden skal ordne opp for meg. Sammenligningen med menn som bor sammen med sine mødre for lenge blir litt for tydelig. Jeg flyttet fra mine foreldre for ganske mange år siden, og det siste jeg trenger er en erstatning. Jeg er Herre i mitt eget liv. Og vet du hva? Det finnes mennesker som vil betegne det som en "synd". Dem om det. Jeg på min side er blasfemisk nok til å betegne dem som "tilbakestående hengehjerner". Og hvis du vil sende meg til Lucifer for det Jesus, so be it. Rent logisk sett; Hvis du skapte meg, så blir det litt dustete å klage over resultatet. Du har lest "Frankenstein", ikke sant?


"I've been around the world, I've seen a million things, I've fought in countless wars, and dined with many kings.

I've seen the northern lights, I've counted all the stars, been in'n' out of Saturns rings, and started life on Mars.

I'm fluent in every language, I've tasted each cuisine, I've stayed in every palace, and lived what people dream.

I was there when it began, and I know when it will end, my only enemy is man, yet you are still my dearest friend.

I invented evolution, I gave you your first breath, I was there at your conseption, and I'll be there at the time of death."


Det er ikke det at jeg har noe personlig imot deg, Jesus. Du gjorde sikkert ditt beste med det du hadde til rådighet. (Når det er sagt, "det du hadde til rådighet" er allmektighet..) Jeg er bare ikke typen til å underkaste meg. Jeg er for sta. Men dette vet du. Du er jo tross alt min skaper, og at du skapte meg så sta og egen... Atter et bevis på at du har en sans for humor kanskje? Vi er ikke uvenner Jesus, jeg føler bare ikke at jeg trenger deg. Og hvis du virkelig er allmektig er du neppe så smålig at du tar deg nær av det. Men hvis du vil gjøre meg en tjeneste... Kan du si det til fansen din? De har av en eller annen grunn ikke skjønt det der....

"Prayer... The art of doing absolutely nothing, and still convince yourself you're actually helping." Amen.







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar